Matsvinnkonferansen 2021: Det kastes fortsatt 85 kilo mat pr innbygger
Mange leverandører har gjort en kjempeinnsats, men flere må med i bransjeavtalen. Det var budskapet fra Matvett da den aller første rapporten fra Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn ble lagt frem. For å nå målet om 50 prosent kutt innen 2030 var det satt et delmål å kutte 15 prosent innen 2020. Totalt ble reduksjonen på 10 %, men matvarebransjen (matindustri, dagligvarehandel, grossist, servering og KBS) oppnådde en reduksjon på 14 %.
Når kuttet så langt er på 10 prosent, viser de første målingene dermed at hele samfunnet har et stykke å gå før målet om 50 prosent kutt innen 2030 er sikret.
Åpningen av Matsvinnkonferansen 2021 sto tre viktige statsråder for. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, landbruks- og matminister Sandra Borch, samt barne- og familieminister Kjersti Toppe har alle en sentral rolle i arbeidet med å redusere matsvinn.
Temaet for dagen var å legge frem de første resultatene fra bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn onsdag 8. desember.
– Matsvinn er mer enn spiselig mat som blir avfall. Det er sløsing med ressurser, som både har miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvenser. Skal vi kutte tilstrekkelig, må arbeidet mot matsvinn intensiveres over hele linja, åpnet Espen Barth Eide.
Matsvinnet redusert med 10 prosent
Last ned rapporten her!
Tallene viser at det ble kastet drøyt 450.000 tonn mat i Norge i 2020. Dersom man legger til grunn at svinn i jordbruket ikke var en del av tidligere tall, er reduksjonen på 9,5 prosent siden 2015.
Rapporten bygger på tall fra både jordbruket, sjømatproduksjonen og fra hele matbransjen gjennom bransjeselskapet Matvett. I samarbeid med Norsus har Matvett utarbeidet en delrapport som gjør nærmer rede for tallene i dagligvare-, serverings-, industri- og grossistleddet.
Det største svinnet kommer fra husholdningene med 216.100 tonn, mens matindustrien står for 86.000 tonn og dagligvare står for 67.400 tonn. Serveringsbransjen spår for 14.100 tonn matsvinn.
Matbransjen har gjort mye
Da Matvett gikk på scenen ble det presentert en formidabel innsats fra DLFs medlemmer og de øvrige 25.000 bedriftene bak Matvett. DLF eier Matvett sammen med NHO Mat og drikke, NHO Reiseliv, Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) og Virke.
Anne-Grete Haugen i Matvett viste en film med eksempler fra matbransjen, der flere grupper har oppnådd mer enn 15 prosent reduksjon i matsvinnet. Filmen viser blant annet at industrien har kommet opp med ny holdbarhetsmerking, «Best før, men ikke dårlig etter», som også sprer seg internasjonalt.
Filmen viser også til forbedring av kvalitet i produksjonen, bedre holdbarhet på maten i butikk, tiltak hos grossister med helautomatiserte kjølelagre som gir raskere rullering og bedre holdbarhet i butikk. Produsentene har også klart å utnytte mer av råvaren i produksjon, blant annet gjennom nye produkter, som har bidratt til mindre svinn.
Etterlyser flere deltakere fra bransjen
Bedre planlegging, forbedret emballasje og slag av råvarer og biprodukter på tvers av industri og handel gir dessuten også redusert svinn.
– Først og fremst jobber vi på vegne av våre eiere, altså bedriftene. De er sitt ansvar bevisst når det gjelder størrelse og merking og emballasje, de kjøper ikke inn mer enn de trenger i butikk, og de gir veiledning om hvordan man skal bruke maten og hvordan den skal oppbevares, sa Anne-Grete Haugen i Matvett, før hun kom med dagens etterlysning. – Det skjer mye bra, men vi må få med oss flere bedrifter i bransjeavtalen enn det vi har.
Konferansen ble avsluttet med en samtale mellom Mette Nygård Havre fra folkebevegelsen «Spis opp maten», Anne Marie Schrøder fra Matvett, Gunstein Instefjord fra Forbrukerrådet og Siv Norunn Jorlund fra Mattilsynet. Målet var diskutere hvordan man kan gjøre forbrukerne flinkere til ikke å kaste mat.
Vil legge ansvar på produsenter og handel
Under samtalen kom det også frem en del ønsker til matbransjen.
– Alle forbrukere er forskjellige, og det er umulig å få alle til å gå i takt, så jeg vil også legge litt ansvar over på produsenter og handel, sa Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.
– Vi ønsker oss mindre emballasje og emballasje som er lettere å lukke, og vi treger lenger holdbarhet. Vi er også blant de som irriterer oss over mersalgskampanjer. Vi er for kampanjer, men når det blir stadig flere enehusholdninger, kan det ikke være slik at man må kjøpe tre for å ta del i en slik kampanje, la han til.
Matvett er tydelige på at de ikke gir forbrukerne skylden for at matsvinnet ikke er blitt mye mindre.
– Alle er en del av dette. Det er mye igjen å hente hos butikkene, men vi må også ha riktig temperatur i kjøleskapet. Når bransjen er flinke til å pushe varer som holder lenger, er det viktig at man har riktig temperatur i kjøleskapet, sa Anne Marie Schrøder fra Matvett.
Også datomerking ble diskutert, og leder av folkebevegelsen «Spis opp maten», Mette Nygård Havre mener at tørrmat ikke behøver å noe datomerking i det hele tatt.
– Folk tror de er mye flinkere enn det de faktiske er. Det kastes enorme mengder brødmat og middager. Men vi er veldig godt i gang nå, og klarer å kjøre prosessen fortere fremover nå, sier hun.
Kontaktinformasjon
For mer informasjon kontakt med kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett AS, [email protected], mob: 95 22 09 95