Bransjens konsentrasjon på kundesiden med tre aktører i dagligvarekanalen og to i henholdsvis KBS og storhusholdning, setter sitt preg på leverandørenes arbeidsbetingelser. I DLF jobber vi kontinuerlig med å bedre våre medlemmers rammevilkår.
Kjøpermakten i markedet gjør det utfordrende for DLFs medlemmer å opprettholde gjenytelse for ytelse. Markedets konsentrasjon, med sterk grad av vertikal integrasjon, høy lavpris-andel og et økende PL-initiativ, virker begrensende på forbrukerens mulighet til å velge og til å være den endelige dommer over de innovasjoner som bransjen utvikler. Historisk har det samtidig vært mindre fokus på kjøpermakt enn selgermakt fra myndighetens side.
God handelsskikk
DLF har over lang tid arbeidet for tiltak som kan bedre effektiviteten og styrke konkurransen i markedet. DLF støttet først Matkjedeutvalgets (2011) og deretter Dagligvarelovutvalgets (2013) forslag om en Lov om god handelsskikk, for å effektivisere og hindre misbruk av makt i forhandlinger, og et Handelstilsyn for å sikre etterlevelse og ha en preventiv, oppdragende effekt.
Dagligvarelovutvalgets klare konklusjon var at gjeldende lovgivning ikke er tilfredsstillende, og at det er behov for en ny lov og en tilsynsordning for å ivareta hensynet til forbrukerne og prinsippet om god handelsskikk. Målet med loven og det foreslåtte Handelstilsynet er å sikre effektive forhandlinger og tydelige kontrakter mellom kjeder og leverandører.
Det politiske arbeidet knyttet til denne saken ble ytterligere aktualisert gjennom ICA Norges uttreden av markedet. DLF pekte på at en Lov om god handelsskikk vil være det beste redskapet for å forhindre urimelig forretningsatferd og sikre effektivitet i forhandlingsprosessen, til beste for forbrukeren. Men foreningen har samtidig vært tydelig på at en lov om god handelsskikk ikke løser de underliggende problemene knyttet til vertikal integrasjon i et høyt konsentrert marked uten konkurranse i grossist-/distribusjonsleddet. Denne markedsstrukturen skaper høye etableringshindre og svekket konkurranse i detaljleddet, som igjen gir høyere priser til forbruker. DLF oppfatter en økt forståelse for at dette er problematikk som også er gjeldene innenfor serveringsmarkedet.
Mat- og landbruksminister Sylvi Listhaug jobbet for å få flertall for lovforslaget om Lov om god handelsskikk, men arbeidet resulterte ikke i konkrete forslag til Stortinget. I oktober ble det klart at et flertall på Stortinget bestående av H, Frp, KrF og Venstre inngikk avtale om ikke å gå inn for ny lov. I stedet fattet de et vedtak med følgende ordlyd: «Stortinget ber regjeringen styrke Konkurransetilsynets innsats overfor dagligvaremarkedet, og hvis behov, på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av konkurranseloven.»
Konkurranseanalyse
På denne bakgrunn ga DLF Oslo Economics i oppdrag å utføre en analyse av konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet, basert på utviklingen i priser og marginer i perioden 2011 til 2014. Oslo Economics studerte et utvalg på mer enn 1500 ulike varer fra store og små leverandører innen de viktigste varekategoriene. Leverandørene i utvalget representerte til sammen 38 % av totalmarkedet, eller en omsetning på om lag 50 milliarder kroner. Analysen viste flere indikasjoner på manglende konkurranse i dagligvaremarkedet. Kjedene samlet hadde økt sine marginer i perioden 2011 til 2014. Dette innebærer økt markedsmakt og indikerer redusert konkurranse. Hovedkonklusjonen fra analysen var at dagligvarekjedene har betydelig markedsmakt, og at konkurransen mellom dem ikke er så effektiv som kjedene selv hevder.
Analysen viste også at det er ikke var noen klar sammenheng mellom innkjøpspris og utsalgspris i dagligvaremarkedet. Redusert pris fra leverandør ga ikke nødvendigvis lavere pris ut til forbrukerne. Dette viser at forbrukerne kunne fått lavere priser, hvis konkurransen i dagligvarehandelen hadde vært effektiv.
Distribusjon
Gjennom sin grossistvirksomhet står dagligvarekjedene for en stor del av distribusjonen av dagligvarer til egne butikker, og paraplykjedene har som uttalt mål å overta all distribusjon av dagligvarer i fremtiden. Distribusjon er et sentralt vilkår i kontrakten mellom dagligvarekjede og leverandør. Det er et grunnleggende problem for konkurransen i dagligvaremarkedet at leverandørene ikke lenger kan påvirke valget av distribusjonsløsning for sine varer. Leverandørene har også begrenset innsyn i hva de belastes for tjenesten. Muligheten for å velge egendistribusjon eller å konkurranseutsette distribusjonstjenesten er svært begrenset. Både koblingen mellom innkjøp og distribusjon og manglende åpenhet om vilkårene for distribusjon svekker konkurransen på flere måter.
Det er i forbrukerens interesse at etableringshindringene er så lave som mulig for å sikre tilstrekkelig konkurranse på lang sikt. Lovgivningen bør derfor tilstrebe at etableringshindringene bygges ned og bidrar til å opprettholde så mange konkurrerende distribusjonsløsninger som mulig. DLF har hevdet at dette kan gjøres ved å sikre ikke-diskriminerende distribusjonsavtaler, enten gjennom en egen paragraf i Lov om god handelsskikk slik DLF har foreslått, eller gjennom annen lovgivning.