EUs forordning om av avskoging og skogforringelse

Foto: Shutterstock

(Saken er skrevet og levert av Footprint)

Hva er EUs forordning om Avskoging og skogforringelse og hvorfor er det viktig for dagligvarebransjen?

EUs forordning om avskogingsfrie råvarer og produkter (EU Deforestation Regulation) sikter å forhindre import og bruk av råvarer som bidrar til avskoging. Skog har en rekke viktige funksjoner for å begrense klimaendringene, opprettholde biologisk mangfold og økosystemtjenester, sikre drikkevannskilder og jordsmonn. Verdens skoger bidrar direkte eller indirekte til levebrødet til en tredjedel av verdens befolkning. Forordningen peker på at avskoging øker risiko for at flere sykdommer overføres fra dyr til mennesker.

Trer i kraft i EU 30. desember

Forordningen trer i kraft i EU 30. desember i år (30. juni 2025, for små og mellomstore bedrifter). I Norge er forordningen foreløpig til vurdering som EØS-relevant, og det er enda ikke besluttet når det blir innlemmet i norsk lov. Det er stor sannsynlighet for at dette vil innføres i løpet av det neste året i Norge.

Likevel vil alle norske virksomheter som eksporterer til eller importerer råvarer og produkter fra EU som er omfattet av forordningen, bli indirekte påvirket, og måtte oppfylle kravene fra og med 30. desember 2024.

Regelverket har direkte påvirkning på bedrifter innen råvare- og matproduksjon og non-food, og vil angå de fleste av våre medlemmer. Selv om det ikke er besluttet når det tas inn i norsk lov, anbefaler DLF alle å forberede seg på dette.

Omfatter følgende råvarer og produkter

Forordningen gjelder for klima- og arealbruksendringer fra avskoging og skogforringelse i forbindelse med omsetting av følgende råvarer og produkter inkl. emballasje, på det europeiske markedet:

  • soya
  • storfekjøtt
  • palmeolje
  • trevirke
  • kakao
  • gummi
  • kaffe

samt avledede og bearbeidede produkter som

  • kjøtt(avledet fra storfe)
  • lær (avledet fra storfe)
  • sjokolade (avledet fra kakao)
  • palmenøtter og oljederivater (avledet fra palmeolje)
  • glyserol (kan være avledet fra palmeolje)
  • naturgummiprodukter (avledet fra gummi)
  • soyabønner, mel og olje (avledet fra soya)
  • brensel/ved (avledet fra tre)
  • treprodukter (avledet fra tre)
  • papirmasse (avledet fra tre)
  • papir (avledet fra tre)
  • trykte bøker (avledet fra tre/papir)
  • møbler (kan være avledet fra tre)
  • dekk (kan inneholde naturgummi)

Råvarer og produkter som ikke imøtekommer kravene kan ikke omsettes på det europeiske markedet. Dette går begge veier. Bedrifter i Europa kan ikke eksportere råvarer og produkter, som ikke imøtekommer kravene, ut av Europa.

Emballasje laget av tre, papir eller andre materialer som stammer fra de nevnte råvarene, er også omfattet av forordningen.

Vil kreve aktsomhetsvurderinger og dokumentasjon

Norske bedrifter som importerer, eksporterer eller bruker produkter som omfattes av forordningen må utføre grundig aktsomhetsvurderinger (due diligence) og -erklæringer til myndighetene for å sikre at produktene deres er «avskogingsfrie». Dette fordrer gode sporbarhetssystemer, risikostyringssystemer og detaljert produktinformasjon, slik at en kan dokumentere at produktene oppfyller disse kravene.

Store virksomheter må gjennomføre egne aktsomhetsvurderinger. Små og mellomstore bedrifter kan basere seg på erklæringer de mottar fra egne leverandørers aktsomhetsvurderinger, men er fortsatt ansvarlig ved brudd på forordningene.

Bedriftene må kunne dokumentere at produktene som omfattes ikke er produsert på land og arealer som har blitt avskoget etter 31. desember 2020, og at de er produsert i samsvar med lovgivningen i produksjonslandet. Dette gjelder også trevirke. Det blir derfor svært viktig for våre medlemsbedrifter å sette seg grundig inn i lovgivningen fra alle produksjons- og råvareland dere importerer fra.

Forslaget gjelder for varer fra både lovlig og ulovlig avskoging, i henhold til opprinnelseslandets lover, og for råvarer og videreforedlede produkter med opprinnelse innenfor og utenfor EU.

Spørsmål

Forordningen er relativt kompleks. EU jobber fortsatt med innretningen av regelverket og den praktiske anvendelsen av det. Har dere spørsmål til dette, ta kontakt med Sopra Steria Footprint, Johanna Victoria Barcia ([email protected]).

Sammendrag og fakta

Formål med forordningen
Formålet med rettsaken er å minimere EUs globale bidrag til avskoging og skogforringelse, redusere EUs bidrag til klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold globalt, samt å bidra til at etterspørsel og handel med bærekraftige og lovlige produkter øker.

Forhandlinger i EU
EU-direktiv og forordninger må gjennom tre instanser før det blir vedtatt, etter såkalte trilogforhandlinger.

  1. Europakommisjonen – har forslagsrett og legger frem forslag til nytt regelverk.
  2. Rådet for den Europeiske Union, som regel bare kalt Rådet – er et av EUs to lovgivende organer med myndighet til å vedta ny EU-lovgivning. Rådet består av representanter fra myndighetene i alle EUs medlemsland.
  3. Europaparlamentet – EUs folkevalgte organ og det andre organet med myndighet til å vedta EU-lovgivning.

Normalt er direktiver og forordninger gjenstand for forhandlinger mellom Rådet og Europarlamentet før de blir vedtatt.

Forskjellen på direktiv og forordning

  • En forordning er bindende i alle detaljer og gjelder direkte i alle EU-land.
  • Et direktiv er bindende med hensyn til målsettingen, men landene velger selv form og metode for gjennomføring.

 

Kilder

Kontaktperson

Johanna Barcia